Artikler

Varmekabler ute: trapp, innkjørsel og fellesarealer

Varmekabler i trapp og innkjørsel kan redusere isdannelse. Les om styring, strømforbruk og vintervedlikehold i sameier og borettslag.

Varmekabler ute: trapp, innkjørsel og fellesarealer

Varmekabler ute kan redusere isdannelse i trapper, innganger og innkjørsler når anlegget er riktig dimensjonert og styrt. Strømforbruket avhenger av areal, effekt og driftstid. Brøyting, strøing og tilsyn er fortsatt nødvendig.

Varmekabler kan være et supplement på utsatte gangflater i vintervær. De må prosjekteres for forholdene på stedet og inngå i en plan for brøyting, strøing og tilsyn.

Hvorfor dette er ekstra viktig i sameier og borettslag

Sameiet eller borettslaget bør ha forsvarlige rutiner for vintervedlikehold på fellesarealer. En avtale med et firma kan være del av rutinene, men avgjør ikke alene om ansvar foreligger dersom noen skades.

Varmekabler kan redusere isdannelse på behandlede flater når anlegget er riktig dimensjonert, styrt og vedlikeholdt. De garanterer ikke isfrie forhold og erstatter ikke brøyting, strøing eller tilsyn.

Hvor gir varmekabler mest mening?

Du trenger ikke varme opp hele uteområdet. Det smarte er å prioritere:

  • Trapper og trappeoppganger ute, her er fallet hardest og risikoen høyest.
  • Inngangspartier, der alle beboere må passere.
  • Bratte innkjørsler og nedkjøringer til garasje, der bilen ellers ikke kommer opp, eller sklir ned.
  • Gangstier og ramper, særlig der eldre, barnevogner eller rullestolbrukere ferdes.

Det er også mulig å legge kabler bare i hjulsporene i en innkjørsel, eller bare i deler av en trapp eller gangvei. Det gir mye av effekten for en brøkdel av arealet.

Hva med strømforbruket?

Det er det første alle spør om, og med god grunn. Varmekabler ute bruker strøm, og står de på hele vinteren uten styring, blir det dyrt.

Løsningen er riktig styring. Moderne anlegg har sensorer som måler både temperatur og fukt i bakken. Anlegget slår seg bare på når det faktisk er fare for snø og is, typisk når det er rundt null grader og fuktig, og slår seg av igjen når forholdene endrer seg. Kalde, tørre dager uten nedbør trenger ikke anlegget å gå i det hele tatt.

Strømforbruket må beregnes ut fra installert effekt, areal og forventet driftstid. God styring kan redusere unødvendig drift. Uten styring, eller med en enkel av/på-bryter som blir stående på, kan det fort bli kostbart.

Rådet er enkelt: Ikke spar på styringen. Det er den som avgjør om anlegget blir en god investering eller en dyr strømsluker.

Ikke full guff hele vinteren, styr smart

Varmekabler ute skal ikke stå på fullt fra november til mars. Med en smart styring kan anlegget tilpasses både vær, strømpris og resten av strømforbruket i bygget:

  • Strømpris. Anlegget kan kobles til et styringssystem eller smarthus (for eksempel Homey) som kjenner timeprisene. Ser man at det kommer frost og nedbør, kan bakken varmes litt opp i de billige timene før det blir glatt, i stedet for å kjøre på fullt i de dyreste timene.
  • Værmelding. Noen styringer kan bruke værvarselet, så anlegget er klart når været snur, ikke først etter at isen har lagt seg.
  • Effekttopper og nettleie. Nettleien avhenger av hvor mye strøm man bruker samtidig. Styringen kan sørge for at varmekablene ikke går for fullt samtidig som for eksempel elbillading, varmtvann og andre store laster, så dere unngår unødvendig høye effekttopper.
  • Ulike soner. Trapp og inngang kan prioriteres, mens innkjørselen bare går når det virkelig trengs.
  • Fjernstyring. Styret eller vaktmesteren kan følge med og justere fra en app.

Men husk: Sikkerheten kommer først. Når det faktisk er fare for is, skal anlegget få jobbe, selv om strømmen er dyr akkurat da. Poenget med smart styring er ikke å slå av varmen når den trengs, men å slippe å bruke strøm når den ikke trengs, og å legge forbruket til de billigste timene når det er mulig. Har man først investert i varmekabler, skal de brukes, bare klokt.

Når bør du gjøre det?

Den viktigste regelen: Planlegg om sommeren. Kablene skal ligge i bakken, under asfalt, belegningsstein eller i betong, og når frosten først har kommet, er det for sent å grave.

Det mest lønnsomme er å legge varmekabler når bakken uansett skal graves opp: ved ny innkjørsel, nye trapper, ny belegningsstein eller rehabilitering av uteområder. Da er det ekstra arbeidet relativt lite i forhold til hva det koster å gjøre det i etterkant.

Vurder begge sider

Passer godt

  • for sameier og borettslag med eldre beboere

  • der det er bratte trapper, ramper eller nedkjøringer

  • når uteområdet uansett skal graves opp eller rehabiliteres

  • der brøyting og strøing er vanskelig å få til i tide

  • ved innganger der mange passerer hver dag

Passer mindre godt

  • på store, flate arealer der vanlig brøyting fungerer fint

  • hvis det ikke er kapasitet i det elektriske anlegget (sjekk med elektriker)

  • hvis man ikke ønsker å investere i god styring

Dette må dere sjekke med elektrikeren

  • Kapasitet i det elektriske anlegget. Varmekabler ute trenger egne kurser, og det må være plass og effekt til det.
  • Styring med temperatur- og fuktføler. Spør hvilken styring som er tenkt, og hvordan den kan justeres.
  • Hvilke områder som bør prioriteres. Ofte er trapp og inngang viktigst.
  • Tidsplan. Kablene må legges før asfalt, stein eller betong, samarbeid med entreprenøren tidlig.
  • Mulighet for fjernstyring. Mange anlegg kan kobles til app eller smarthus, så vaktmester eller styret kan følge med.

Oppsummert

Prioriter utsatte trapper, innganger og gangflater når dere vurderer varmekabler. Planlegg sammen med elektriker og entreprenør før overflatene legges. Styring og faktisk driftstid avgjør strømbruken; dere trenger fortsatt rutiner for vintervedlikehold.

Ofte stilte spørsmål

Ansvar avhenger av konkrete forhold. Sameiet eller borettslaget bør ha forsvarlige rutiner; en avtale med et firma gir ikke i seg selv fritak fra erstatningsansvar.

Nei. De kan redusere isdannelse på utsatte flater, men dere trenger fortsatt brøyting og rutiner for resten av området.

Det avhenger av areal og styring. Med sensorer for temperatur og fukt går anlegget bare når det trengs, og faktisk forbruk avhenger fortsatt av vær, areal, effekt og driftstid.

Ja. Med et styringssystem eller smarthus kan anlegget varme opp i billige timer før det blir glatt, og unngå å gå for fullt samtidig med andre store strømbrukere. Når det er fare for is, bør anlegget likevel få gå.

Ofte må overflaten tas opp. Derfor er det smartest å gjøre det når uteområdet uansett skal rehabiliteres.

Ja. Det er en vanlig og rimeligere løsning i innkjørsler.

Les også

Kilder

Trenger du elektriker til jobben?

Be om tilbud fra opptil 3 lokale firmaer, avhengig av dekning og kapasitet. Antall firmaer og svar er ikke garantert.

Få tilbud

Flere artikler