Fra gamle lysrør til LED og smart styring: Så mye kan du spare

Mange trappeoppganger, kjellere, garasjer, kontorer og lagre har fortsatt belysning fra tidlig 2000-tall: lysrør som står på hele døgnet, enten noen er der eller ikke. Det er dyrt, det er unødvendig, og det er i ferd med å bli umulig å vedlikeholde.

Den nye standarden er LED-armaturer med bevegelses- og dagslysstyring. Lyset er der når noen trenger det, og slår seg av når ingen gjør det. Her er hvorfor det lønner seg, og omtrent hvor mye det kan utgjøre.

Hvor kommer besparelsen fra?

Besparelsen kommer fra to ting som virker sammen:

1. Mer effektive lyskilder. En LED-armatur gir like mye lys som et gammelt lysrøranlegg for en brøkdel av strømmen.
2. Kortere brenntid. Bevegelsessensorer og dagslysstyring sørger for at lyset bare står på når det trengs. I en trappeoppgang kan det bety noen få timer i døgnet i stedet for 24.

Hver for seg gir de mye. Sammen gir de ofte den største gevinsten.

Hva sier tallene?

Det finnes ingen fasit, fordi besparelsen avhenger av hvor gammelt anlegget er og hvor mye lyset faktisk står på. Men produsenter og prosjekter peker i samme retning:

• Philips oppgir at LED-armaturer kombinert med bevegelsessensorer kan redusere energikostnadene med opptil 50 % på kontor og opptil 65 % i korridorer, sammenlignet med eldre løsninger.
• Fagerhult oppgir opptil 30–60 % besparelse med bevegelses- og dagslysstyring i kontorlandskap, avhengig av løsning.
• Da Idun-fabrikken (Orkla) byttet belysningen i produksjonslokalene til LED med sensorer, falt effekten fra 54 kW til 12,4 kW, rundt 77 % lavere, før besparelsen fra dimming var regnet med.

Merk at dette er produsentenes egne tall og enkeltprosjekter. De viser retningen, men din besparelse avhenger av ditt bygg.

Et regneeksempel: Trappeoppgang i et sameie

Utgangspunkt: 20 gamle lysrørarmaturer på ca. 72 W total effekt per armatur, inkludert eventuell forkobling, som står på hele døgnet.

I dette eksempelet:

• Bytte til LED alene sparer rundt 11 400 kr i året (ca. 72 %).
• LED med bevegelsessensor sparer rundt 15 200 kr i året (ca. 96 %).

Hvor mange timer lyset faktisk står på med sensor, varierer mye med hvor mange som bruker oppgangen. Tre timer i døgnet er et anslag, i en travel oppgang blir det mer, i en stille kjeller mindre.

Viktig: Gevinsten er størst når anlegget er gammelt

Det er lett å tro at sensorstyring alltid betaler seg raskt. Det gjør det ikke nødvendigvis.

Har bygget allerede LED, er strømforbruket lavt fra før, og besparelsen fra sensorer blir mindre i kroner. I et dansk boligselskap som allerede hadde LED, viste en beregning at nye armaturer med sensorer ville kutte forbruket med rundt 80 %, men fordi investeringen var stor og forbruket allerede lavt, ble tilbakebetalingstiden over 20 år.

Tommelfingerregelen er derfor:

• Gamle lysrør som står på hele tiden? Her er gevinsten størst, og tilbakebetalingen ofte rask.
• Allerede LED? Sensorer kan fortsatt gi mening for komfort og drift, men regn nøye på det før dere investerer.

Mer enn strømregningen

Strøm er ikke det eneste dere sparer på:

• Mindre vedlikehold. LED har mye lengre levetid enn lysrør, så det blir sjeldnere bytte.
• Slipper utfasingsproblemet. Dere slipper å lete etter rør som ikke lenger produseres.
• Bedre lys. Velg armaturer med god lysfordeling, egnet driver og dokumenterte egenskaper. Flimring og blending avhenger av produkt og oppsett.
• Tryggere fellesarealer. Lys som tennes automatisk når noen kommer, gir trygghet i oppganger, kjellere og garasjer.
• Mindre kvikksølv. Gamle lysrør inneholder kvikksølv og skal leveres som farlig avfall.

Hvem er dette mest relevant for?

• Borettslag og sameier, trappeoppganger, kjellerboder, garasjeanlegg og utelys
• Eiendomsselskaper, fellesarealer, parkeringshus og utleiebygg
• Bedrifter, kontorer, møterom, toaletter, lager og produksjonslokaler
• Skoler, idrettshaller og offentlige bygg

Finnes det støtte?

Enova har ordninger for byggeiere, borettslag og sameier, blant annet støtte til energikartlegging av bygg. En kartlegging kan være et godt første steg for å finne ut hvilke tiltak, inkludert belysning, som lønner seg mest. Støtteordningene endres jevnlig, så sjekk gjeldende vilkår hos Enova før dere setter i gang.

Slik kommer dere i gang

1. Kartlegg dagens anlegg. Hvor mange armaturer, hvilken type, og hvor lenge står lyset på?
2. Få et tilbud med beregning. Be elektrikeren regne på besparelse og tilbakebetalingstid for akkurat deres bygg.
3. Velg riktig styring for hvert rom. Bevegelsessensor i oppganger og toaletter, dagslysstyring der det er mye vindu, tidsstyring på utelys.
4. Vurder å ta alt i én runde. Det er ofte rimeligere å bytte hele anlegget samlet enn å gjøre det bit for bit.

Oppsummert

Gamle lysrør som står på døgnet rundt er blant de enkleste energisløsingene å gjøre noe med. LED kutter forbruket kraftig alene, og med bevegelses- og dagslysstyring kan besparelsen bli enda større, særlig i fellesarealer der lyset ofte står på for ingen. Gevinsten er størst i gamle anlegg, så start der. Og husk at lysrørene uansett er på vei ut.

Ofte stilte spørsmål

Les også

• Varmekabler ute: trapp, innkjørsel og fellesarealer
• Hvor mye koster elektriker? Timepris, minstepris og tillegg
• Dokumentasjon fra elektriker: samsvarserklæring og Boligmappa

Flere artikler