Slik blir du elektriker: utdanning, læretid og fagbrev

Utdanningsløpet i korte trekk

Elektriker er et fagbrevyrke, og den vanligste veien tar om lag fire og et halvt år. Først to år i videregående skole, deretter læretid i en godkjent bedrift, og til slutt fagprøven. Består du den, har du fagbrev og kan jobbe som elektrofagarbeider.

Alle elektrofagene starter med samme første år, VG1 elektro og datateknologi. Deretter velger du VG2 elenergi og ekom, som er retningen som fører fram til elektrikerfaget. Programfagene handler om å planlegge og utføre arbeid på elektriske anlegg, installasjoner og maskiner, og om elektronisk kommunikasjon.

Læretiden er der du blir elektriker

Etter VG2 søker du læreplass. Sjekk søknadsfristen med fylkeskommunen, og kontakt aktuelle lærebedrifter og opplæringskontor. Som lærling jobber du med lønn og følger en opplæringsplan. Udir oppgir normalt to og et halvt år med opplæring i bedrift i elektrikerfaget etter VG2, ikke to år som i mange andre fag.

Opplæringskontorene i elektrofagene koordinerer lærlingplasser og følger opp både lærlinger og bedrifter. På slutten av læretiden melder bedriften deg opp til fagprøven, en praktisk og teoretisk prøve der du viser at du mestrer faget.

Bli elektriker i voksen alder

Du trenger ikke ha valgt elektrofag som 16-åring for å bli elektriker. Har du jobbet med noe annet eller gått studiespesialisering, kan du undersøke et tilpasset løp for voksne. Tidligere skolegang og erfaring kan ha betydning for hva du trenger å lære, men det gir ikke automatisk fritak fra kravene i elektrikerfaget.

Start med voksenopplæringen i fylkeskommunen og et opplæringskontor for elektrofag. Be om å få vurdert hvilke rettigheter og tilbud du har, og om realkompetansevurdering er aktuelt. Det betyr at det du allerede kan, vurderes opp mot læreplanen. Fylkeskommunen avgjør hva som kan godkjennes og hvilken opplæring du fortsatt trenger.

Det finnes flere veier til fagbrev. Hvilken som passer deg, avhenger blant annet av tidligere utdanning, dokumentert praksis og om du har en arbeidsgiver som kan gi opplæring. Ikke legg en plan ut fra at alle voksne kan følge samme løp eller bli ferdige på samme tid.

• Udir: rett til videregående opplæring

Voksenlærling: opplæring i bedrift med en plan

Som voksen kan du også være lærling. Da har du en lærekontrakt og får opplæring i en godkjent lærebedrift. Voksenlærling er ikke et eget fagbrev med lavere krav. Målet er det samme elektrikerfagbrevet, men opplæringen kan tilpasses det du har med deg fra før.

Spør opplæringskontoret hvilke bedrifter som tar inn voksne lærlinger, og hvordan nødvendig skole og teori kan kombineres med arbeid. Avklar læretid, lønn, arbeidstid og hvem som følger deg opp før du takker ja. Ikke ta for gitt at du får vanlig fagarbeiderlønn mens du er under opplæring.

Fagbrev på jobb: for deg som allerede er ansatt

Fagbrev på jobb kan være aktuelt hvis du allerede arbeider i faget og trenger opplæring frem mot fagbrevet. Ordningen bygger på en kontrakt om opplæring, vurdering av det du kan fra før og veiledet praksis på arbeidsplassen. Det er ikke nok at arbeidsgiveren sier at du kan lære underveis.

Udir oppgir at du må ha minst ett års allsidig praksis i lærefaget, omregnet til full stilling, før kontrakten kan inngås. Fylkeskommunen vurderer om praksisen din er relevant. Du, arbeidsgiveren og fylkeskommunen må være enige om ordningen, og du har ikke automatisk krav på tilbudet selv om du oppfyller dette minstekravet.

Spør konkret om fagbrev på jobb tilbys i elektrikerfaget der du bor. Be også om en plan for teori, eksamener og praktisk opplæring, og avklar om undervisningen kan gjennomføres ved siden av jobben.

• Udir: krav og avtaler for fagbrev på jobb

Praksiskandidat: for deg med lang og bred erfaring

Praksiskandidatordningen er en annen vei. Den gir adgang til fagprøven på grunnlag av dokumentert, allsidig praksis og nødvendige eksamener. Dette er ikke en ordning som i seg selv gir deg opplæring. Du må kunne vise at erfaringen din dekker de viktige delene av læreplanen.

Hovedregelen er at praksisen skal være minst 25 prosent lengre enn det fastsatte opplæringsløpet. Elektrikerfaget har et annet normalt løp enn mange fag med to år skole og to år i bedrift. Derfor bør du ikke bruke «fem år som hjelpearbeider» som en sikker oppskrift. Be fylkeskommunen beregne praksiskravet for deg, vurdere dokumentasjonen og bekrefte hvilke eksamener du må bestå før fagprøven.

• Udir: veiledning om praksiskandidatordningen

Kan du begynne som hjelpearbeider og ta skole ved siden av?

Det kan være en mulighet, men avklar veien til fagbrev før du bygger planen rundt en hjelpearbeiderstilling. Jobbtittelen alene sier ikke hva du får lære, eller om arbeidet vil bli godkjent som praksis. Ensidige oppgaver er ikke nødvendigvis nok til å dekke læreplanen, selv om du har vært ansatt lenge.

Be bedriften og opplæringskontoret gå gjennom hvilke oppgaver du skal få erfaring med, hvem som veileder deg, og hvordan skole og teori skal passe inn. Fylkeskommunen må avklare hvilken ordning du kan følge og hva som kan telle som praksis. Et teorikurs alene erstatter ikke nødvendig praksis, eksamener eller fagprøven.

Som ufaglært kan du ikke utføre elektrisk arbeid selvstendig bare fordi du er ansatt i et elektrikerfirma. DSB krever direkte oppfølging av kvalifisert personell ved slikt arbeid, og virksomheten skal ha en skriftlig rutine for oppfølgingen. Dette sikkerhetskravet er noe annet enn fylkeskommunens vurdering av praksis til fagbrev.

• DSB: ufaglærte og direkte oppfølging

Dette bør du ha klart før du tar kontakt

Finn frem vitnemål, kompetansebevis og attester fra tidligere jobber. Be arbeidsgiveren beskrive arbeidsoppgaver, stillingsprosent og når du har jobbet, ikke bare skrive «hjelpearbeider». Ta vare på dokumentasjonen underveis, så slipper du å prøve å rekonstruere flere års erfaring senere.

Spør opplæringskontoret og fylkeskommunen: Hvilket løp passer bakgrunnen min? Kan jeg få realkompetansevurdering? Hvilken praksis kan godkjennes? Hvilke fag og eksamener mangler jeg? Kan jeg kombinere jobb og skole, og hvem følger opp opplæringen? Be om å få de viktigste avklaringene skriftlig.

Sammenlign tilbud før du betaler for et privat teorikurs. Kontroller med fylkeskommunen at kurset forbereder deg til riktig eksamen, og avklar hva du fortsatt må gjøre etterpå. Et kursbevis er ikke det samme som et fagbrev.

Fagbrev først, studier senere om du vil

Et smart trekk mange ikke tenker på: du trenger ikke velge mellom fagbrev og studier. Ta fagbrevet først, og studer videre senere hvis du får lyst. Med fagbrev i bakhånd har du alltid en trygg jobb å falle tilbake på, og du kan tjene penger mens du vurderer neste steg.

Med fagbrev kan du ta påbygg for å få generell studiekompetanse, eller gå videre på fagskole. Fagskoleutdanning som elkraftteknikk eller automatisering kan være et steg på veien mot mer ansvar, og er en av veiene inn mot å kunne ta elektroinstallatørprøven senere.

Mange som valgte studiespesialisering på videregående, sier i etterkant at de gjerne skulle hatt mer praksis underveis. Velger du elektrofag, får du både teorien og den praktiske erfaringen fra dag én, og døren til videre studier står fortsatt åpen.

Et trygt og beskyttet yrke

Elektriker er et av de tryggeste yrkesvalgene du kan ta. Yrket er lovregulert: arbeid på elektriske anlegg skal utføres av registrerte foretak med faglig ansvarlig, og det kan ikke bare hvem som helst gjøre. Det beskytter både kundene og deg som har kompetansen.

I motsetning til mange kontoryrker kan heller ikke jobben flyttes ut av landet eller erstattes av programvare. En feil i en kurs i et hus i Norge må fikses av en elektriker i Norge, og det kommer til å være slik i overskuelig fremtid.

Ettertraktet i årene som kommer

Elektrifiseringen av samfunnet gir stadig mer å gjøre: elbilladere, solceller, batterier, smarthus og oppgradering av eldre anlegg. I tillegg bygges det store datasentre rundt om i landet, og de krever enorme mengder elektrisk infrastruktur og folk som kan montere og vedlikeholde den.

Prognoser fra Nav og bransjen har lenge pekt på mangel på elektrikere, og etterspørselen ventes å vokse videre. Det betyr god jobbsikkerhet, gode lønnsmuligheter og ofte mulighet til å velge hvilken type arbeid du liker best.

Yrket har mange retninger

Med fagbrev kan du gå i mange retninger: boliginstallasjon, industri, automatisering, smarthus, ekom og energi. Mange kombinerer fagbrevet med erfaring og videreutdanning over tid, og noen ender med å starte eget firma.

Er du kunde som leser dette, er det også nyttig å vite: når du bruker et registrert firma, får du folk som har gått dette løpet og bestått fagprøven. Det er en av grunnene til at elektrikerarbeid er regulert slik det er.

Flere artikler