Det er mandag morgen i kontorlandskapet. Ved vinduet sitter en kollega i ullgenser og skjerf, med hendene rundt kaffekoppen. To pulter bort sitter en annen i t-skjorte og lurer på om noen kan åpne et vindu. Og midt imellom står termostaten, kilden til flere konflikter enn kaffemaskinen.
Det samme skjer hjemme. Den ene vil ha 23 grader i stua. Den andre vil sove i 15 grader med vinduet på gløtt. Det er nesten umulig å gjøre alle fornøyde. Men det finnes gode grunner til at vi er så forskjellige, og noen grep som hjelper.
Hvorfor vi er så forskjellige
Det er ikke innbilning. To personer i samme rom kan faktisk ha det helt forskjellig. Her er de viktigste grunnene:
| Hva | Hvordan det påvirker |
|---|---|
| Kroppsstørrelse og fett | Mindre kropper mister varme raskere. Kroppsfett isolerer. Dette forklarer mye av forskjellen mellom personer. |
| Stoffskifte | Et høyt stoffskifte gir mer egenvarme. Det varierer mellom personer, og med alder. |
| Alder | Eldre fryser ofte lettere, blant annet fordi stoffskiftet og blodsirkulasjonen endrer seg. |
| Aktivitet | Den som går rundt eller jobber fysisk, lager mer varme enn den som sitter stille foran skjermen. |
| Klær | En ullgenser kan være verdt flere grader. |
| Plassering | Ved vinduet kjenner du kulde fra glasset og trekk. I sola kan det bli flere grader varmere. |
| Vane | Kroppen venner seg til temperaturen du lever i. Den som er vant til 23 grader, fryser i 20. |
Er det sant at kvinner fryser mer?
Det er en vanlig oppfatning, men forskningen er mindre entydig enn mange tror. En studie omtalt i Tidsskrift for Den norske legeforening fant faktisk det motsatte av det mange forventer: Kvinnene i studien tålte litt lavere temperatur enn mennene før kroppen begynte å produsere ekstra varme, rundt 21,9 mot 22,9 grader. Forskjellen skyldtes i hovedsak at kvinnene hadde mer kroppsfett, som isolerer. Det var ingen forskjell i hvor komfortable de sa at de hadde det. Med andre ord betyr kroppsstørrelse, kroppssammensetning, klær og vane mer enn kjønn.
Forskere i Nederland har også pekt på at mange standarder for kontortemperatur bygger på modeller fra 1960-tallet, med stoffskiftet til en 40 år gammel mann på rundt 70 kilo som utgangspunkt. Det kan forklare hvorfor noen fryser på kontoret selv om termostaten står på «riktig» temperatur.
Hva er anbefalt temperatur?
Det finnes ingen temperatur som passer alle. Men det finnes anbefalinger som er et godt utgangspunkt.
På jobb
Arbeidsmiljøloven har ingen faste temperaturgrenser. Arbeidstilsynet gir likevel tydelige anbefalinger:
| Type arbeid | Anbefalt temperatur |
|---|---|
| Lett arbeid (kontor, skole, barnehage) | 19–26 °C. Ikke under 19 °C i fyringssesongen, og helst under 22 °C for å unngå tørr luft. |
| Middels tungt arbeid | 16–26 °C |
| Tungt arbeid | 10–26 °C |
Fagmiljøene peker ofte på 21–22 grader som det beste for lett innearbeid. Men selv da er det mange som synes det er kaldt.
Hjemme
| Rom | Vanlig anbefaling |
|---|---|
| Stue og oppholdsrom | 20–22 °C |
| Kjøkken | Rundt 20 °C |
| Gang og entré | Rundt 18 °C |
| Soverom | 15–18 °C |
| Bad | 22–24 °C |
For kaldt eller for varmt?
Begge deler har ulemper. Men de er ikke like.
Når det er for varmt:
Lufta blir tørrere om vinteren, og mange får tørre slimhinner, irriterte øyne og hodepine
Du blir lettere trett og ukonsentrert
Strømregningen øker
Det er vanskeligere å sove
Når det er for kaldt:
Det er ubehagelig, og du blir stiv i kroppen
Fingre og føtter blir kalde, og det er vanskelig å jobbe ved skjerm
Konsentrasjonen faller når du fryser
Er det lenge kaldt i deler av boligen, kan det øke risikoen for fukt og kondens på kalde flater
Hver grad teller
Ifølge Enova gir én grad lavere innetemperatur rundt fem prosent lavere oppvarmingskostnad. Det er en god grunn til å la termostaten stå på 21 i stedet for 23, så lenge alle har det greit.
Slik får flere det bra
Du får aldri alle til å være enige om én temperatur. Men du kan gjøre det lettere for flere å ha det bra:
Lag soner. Ulike rom og områder kan ha ulik temperatur. På jobb kan de som fryser lett, sitte i den varmeste delen av lokalet.
Gi folk kontroll. Termostat per rom eller per sone gjør at hver enkelt kan justere der de oppholder seg.
Fjern trekk og kalde flater. Tett vinduer og dører, og bruk gardiner eller persienner mot kalde vinduer om vinteren.
Skjerm mot sola. Utvendig solskjerming eller persienner holder varmen ute om sommeren.
Varme gulv. Varmekabler i gulvet kan gjøre at du kan ha litt lavere lufttemperatur, uten å fryse på føttene.
Smart styring. Lavere temperatur om natta og når ingen er hjemme, og varmt igjen før dere står opp eller kommer hjem.
Kle deg etter forholdene. Genser og ullsokker er fortsatt det billigste tiltaket som finnes.
Ofte stilte spørsmål
Hva er den beste temperaturen på kontoret?
Mange fagfolk peker på 21–22 grader for lett innearbeid. Arbeidstilsynet anbefaler ikke under 19 grader, og helst under 22 grader i fyringssesongen.
Hvorfor fryser jeg når termostaten sier 22 grader?
Termostaten måler lufttemperaturen på ett sted. Trekk, kalde vinduer, kalde gulv og tørr luft kan gjøre at det føles kaldere der du sitter.
Hvilken temperatur bør det være på soverommet?
Mange anbefaler 15–18 grader. Det gir bedre søvn for de fleste, og sparer strøm.
Sparer jeg mye på å senke temperaturen?
Ifølge Enova gir én grad lavere rundt fem prosent lavere oppvarmingskostnad.
Kan arbeidsgiver bestemme temperaturen?
Ja, men arbeidsmiljøet skal være forsvarlig. Er det jevnlig for kaldt eller for varmt, bør du ta det opp med leder eller verneombud.
Les også
Trenger du elektriker til jobben?
Be om tilbud fra opptil 3 lokale firmaer, avhengig av dekning og kapasitet.
Få tilbud
